Landsforeningen for nakkeskadde.
En smerte som deles taper sin kraft
Nyhet | Dato: 16.12.2022
Avviklingen innebærer ikke at pasientens rett til å velge behandlingssted forsvinner. Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige tilbud, og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud.
Les hele saken her.
Nyhet | Dato: 28.06.2019
Regjeringen skal lage en ny pårørendestrategi . Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug vil at alle pårørende skal kunne gi innspill til strategien, og har derfor opprettet en digital postkasse.
– Jeg har møtt mange pårørende med sterke historier. Flere av dem sliter seg helt ut på ansvaret de sitter med eller på å kjempe mot det offentlige systemet. Mange blir syke selv. Når vi lager denne strategien, skal vi ta utgangspunkt i hvilke erfaringer pårørende i Norge har gjort seg. Derfor har vi laget en postkasse på nett, slik at alle enkelt kan sende inn sine bidrag dersom de ønsker det, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug.
Formålet med den nye strategien er å løfte frem pårørendes rolle og situasjon, peke på utfordringer og gi en retning for det videre arbeidet.
Helse- og omsorgsdepartementet leder og koordinerer arbeidet med pårørendestrategien i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet. Strategien skal etter planen legges frem i desember 2019.
Ventetiden økte, andel fristbrudd var stabil og flere fikk behandling . Dette viser tall for 2018 som er rapportert fra spesialisthelsetjenesten til Norsk pasientregister.
19.03.2019 09:43
Nesten to millioner pasienter ble behandlet ved somatiske sykehus i 2018, en økning fra 2017. Antall døgnopphold og dagbehandlinger er omtrent uendret, mens antall polikliniske konsultasjoner økte.
I psykisk helsevern for voksne fikk over 150 000 personer behandling, en liten økning fra året før. Det var en nedgang både i antall oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner.
Nesten 57 000 pasienter fikk behandling i psykisk helsevern for barn og unge, en liten nedgang fra året før. Omtrent 5 prosent av befolkningen under 18 år fikk behandling i psykisk helsevern. 95 prosent av disse fikk poliklinisk behandling.
I tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fikk 33 000 personer helsehjelp, en liten nedgang fra året før. Innen TSB økte antall polikliniske konsultasjoner noe, mens det var en nedgang i antall oppholdsdøgn.
Tabell 1, antall pasienter per sektor, Norge.
| Sektor | 2018 (antall) | Endring |
| Somatikk | 1 979 395 | + 0,8% |
| Psykisk helsevern for voksne | 150 731 | + 0,2% |
| Psykisk helsevern for barn og unge | 56 658 | – 1,0% |
| Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) | 32 948 | – 0,7% |
Rapporter, aktivitetsdata somatikk
Vis tall og grafer for aktivitetsdata, somatikk
Rapporter, aktivitetsdata psykisk helsevern for voksne og TSB
Rapporter, aktivitetsdata psykisk helsevern for barn og unge
Avtalespesialistene rapporterte inn litt mer enn 3,2 millioner konsultasjoner for 2018, som var en økning fra året før
. Avtalespesialistene utgjorde 24 prosent av den totale polikliniske aktiviteten innen somatiske fagområder og 22 prosent innen psykisk helsevern for voksne. Som tidligere er det størst aktivitet innen fagområdet øye.
Rapporter, aktivitetsdata avtalespesialister
Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten økte fra 57 til 59 dager. I somatisk sektor var ventetiden 60 dager, en økning på to dager. Innen psykisk helsevern gikk ventetiden ned og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) var ventetiden omtrent uendret. Ventetiden i TSB var vesentlig lavere enn i de andre sektorene.
Tabell 2, gjennomsnittlig ventetid per sektor, Norge.
| Gjennomsnittlig ventetid per sektor | 2017 (antall dager) | 2018 (antall dager) |
| Somatikk | 58 | 60 |
| Psykisk helsevern for voksne | 46 | 45 |
| Psykisk helsevern for barn og unge | 49 | 47 |
| Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) | 34 | 34 |
| Alle sektorer | 57 | 59 |
Andel fristbrudd var stabil innen somatikk, ble redusert innen psykisk helsevern for voksne og den økte for barn og unge og TSB. Fristbrudd betyr at pasienten ikke fikk påbegynt helsehjelp innen frist.
Tabell 3, andel fristbrudd per sektor, Norge.
| Sektor / Andel fristbrudd | 2017 (prosent) | 2018 (prosent) |
| Somatikk | 2,1 | 2,1 |
| Psykisk helsevern for voksne | 1,0 | 0,9 |
| Psykisk helsevern for barn og unge | 1,2 | 2,0 |
| Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) | 1,0 | 1,3 |
| Alle sektorer | 2,0 | 2,0 |
Rapporter, ventetid og pasientrettigheter
Vis tall og grafer for ventetider og pasientrettigheter
Antallet pasienter som benyttet tjenester gjennom godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg økte fra 4 700 i 2017 til 8 500 i 2018. Det ble utbetalt 207 millioner kroner gjennom ordningen i fjor.
13.03.2019 13:00
De fleste pasientene fikk dagkirurgi og utredninger for somatiske tilstander, men disse pasientene sto bare for 18 prosent av utbetalingene. Den største delen av utbetalingene gjelder pasienter som benytter døgntilbud innen rusbehandling og psykisk helsevern.
Dette viser en rapport publisert av Helsedirektoratet
Fritt behandlingsvalg ble etablert i november 2015.
Ordningen omfatter flere tiltak, som rett til å velge behandlingssted, samt en godkjenningsordning for private aktører uten avtale med de regionale helseforetakene (RHF-ene) til å utføre tjenester finansiert av det offentlige. Formålet med ordningen er økt effektivitet. Helsedirektoratet skal følge med på utvikling og omfang av ordningen.
Det er store geografiske variasjoner i tilbud, og bruk av, helsetjenester via Fritt behandlingsvalg. Det er pasienter bosatt i Sør-Øst som i all hovedsak benytter tjenester innenfor somatikk og psykisk helsevern. For rusbehandlingen er det noe overvekt av pasienter bosatt i Vest og Nord, når antall pasienter sees i forhold til befolkningsgrunnlaget. Befolkningen bosatt i Midt-Norge benytter ordningen i svært liten grad.
Pasientenes bruk av kapasitet hos private tilbydere skjer i hovedsak gjennom RHF-enes avtaler med de private . Kapasiteten hos de private som benyttes via Fritt Behandlingsvalg kommer som et tillegg til RHF-enes avtaler. Avtalene er det viktigste virkemidlet for bruk av kapasitet hos de private, og budsjettet til dette var 6,37 milliarder kroner i 2018. Budsjettet økte med 140 millioner kroner, tilsvarende to prosent, fra 2017 til 2018. Hvis kostnadene til Fritt behandlingsvalg inkluderes, så økte budsjettet for bruk av kapasitet hos private med drøyt tre prosent dette året. Budsjettet for de regionale helseforetakene samlet, det vil si de offentlige helseforetakene og de private aktørene samlet, økte med 4,7 prosent fra 2017 til 2018 . Den samlede budsjettveksten er dermed sterkere enn veksten i kjøp fra private. Det vil si at andelen kostnader til kjøp av private går ned i 2018. Videre reduserer RHF-ene budsjettene til avtaler med private med 70 millioner kroner i 2019, mot en vekst på 140 millioner kroner i 2018.
Helsedirektoratet har i samarbeid med Direktoratet for e-helse gjort ei utgreiing av e-konsultasjon hos fastlegane og i legevakt i ein felles rapport som oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet.
18.01.2019 09:12
Rapporten brukar erfaringar frå Noreg (blant dei legar som nyttar seg av e-konsultasjon (tekst, video og bilete) i dag, og kunnskap om bruk av e-konsultasjon i land som Sverige, Danmark og England.
I arbeidet med rapporten har direktorata hatt nær dialog med Legeforeningen, pasient- og brukarorganisasjonar og leverandørar av e-konsultasjonsløysingar.
Rapporten legg vekt på at e-konsultasjon bidreg til å modernisere fastlegeordninga. E-konsultasjon blir ein viktig del av innbyggjarane og pasientane si netthelseteneste. E- konsultasjon skal vera enkelt, spare tid, kan auke tilgjenge og gjere arbeidskvardagen meir fleksibel både for innbyggjarar og legar. Truleg vi fleire konsultasjonar skje via tekst- og videokonsultasjon i framtida.
Undersøkelsen er helt anonym.
Det finnes over 800 000 pårørende i Norge. De tar vare på foreldre, barnet sitt, søsken eller andre.
Allikevel blir pårørende blir sjelden spurt: “Hvordan har du det egentlig?” eller “Hvordan kan vi gjøre hverdagen din enklere?”
Det er store mørketall. Arbeidslivet og velferdssamfunnet vårt er alt for lite tilpasset til pårørende. Derfor er det EKSTRA viktig at du som pårørende svarer, så vi kan stå sammen for de stemmene som ikke blir hørt.
Målet? En nasjonal strategi som gjør DIN hverdag som pårørende enklere.
Norge må få en nasjonal strategi for å gjøre hverdagen enklere for pårørende.Den eneste måten vi kan lage det – er hvis vi vet hvordan hverdagen er for pårørende.
Jo flere som svarer – jo mer må politikerne høre på oss.
I fjor svarte 3127 på undersøkelsen – i år er målet enda høyere. Klarer vi det, ligger det en enormt mye større tyngde i stemmene til de som deltar.
Undersøkelsen er helt anonym. Svarene analyseres og settes sammen i en årlig rapport.
Her fremhever vi pårørendes kommentarer og forslag til løsninger frem.
Vi svarer gjerne på spørsmål. Kontakt oss på facebook her, eller send mail.
Telefon: +47 917 53 806
ava@parorendealliansen.no
agt@parorendealliansen.no
I 2016 ga helseforetakene og private-ideelle sykehus helsehjelp til om lag 1,9 millioner pasienter . Det var 1,7 prosent flere enn året før. Poliklinikkene har størt vekst med 2,2 prosent fra 2015 til 2016.
SAMDATA: Aktivitet, liggetid og gjennomstrømning i somatiske sykehus 2016