I september inviterte prosjektet «Ingenting Om Oss Uten Oss» til prioriteringsworkshop for forskning på muskelskjeletthelse. Fra Landsforeningen for Nakkeskadde deltok Viggo Sørensen LFN Østfold og leder Hjørdis Dahle.
Tilstede var også representanter fra Norsk Revmatikerforbund, Ryggforeningen i Norge, Landsforeningen Kvinnelig Bekkenleddhelse, Foreningen for Kroniske SmertepasienterMålet var å fastsette en «Topp 10» liste over ubesvarte spørsmål og kunnskapshull innen muskelskjeletthelse.
– Eg har brukt 100.000 kroner frå eiga lomme på dette. No er eg usikker på om eg skal ta det vidare til retten, sidan det kan bli så mykje som 500.000 kroner dersom eg tapar, seier mannen frå Askøy.
I 2002 jobba Wilmann som forpleiingsassistent i Sodexo, eit serviceselskap som sel catering- og forpleiingstenester. Hausten dette året melde han seg frivillig på livbåtførarkurs hjå Falck Nutec i Stavanger.
– Då vi skulle stupe med livbåten ned i vatnet, omkring sju meter ned, var ikkje firepunktsselen stram nok. Så hovudet mitt blei heldt att. Dagen etter vakna eg med veldige smerter i nakken. Eg måtte rulle meg sjølv ut av senga, for eg klarte ikkje å løfte hovudet, fortel Wilmann.
Han meiner han fekk ein nakkesleng som svarar til ein bilpåkøyrsel bakfrå.
– Eit firma rekna ut at ekstensjonsdraget i hovudet var på 3G, tre gonger mi eiga vekt. Berre å rekne ut dette kosta meg 18.000 kroner, seier han fortvilt.
Han lurer òg på kvifor kursleiaren i Falck Nutec ikkje fekk han til legesjekk etter hendinga.
For det første skal skadelidte ha dekket sine påførte ekstrautgifter i perioden fra skadetidspunktet og frem til oppgjøret skjer . Dernest skal dekkes fremtidige ekstrautgifter fra oppgjøret og fremover i tid til kostnadene opphører.
Viktig dom om gjenopptak av erstatningssak! Vår klient ble skadet i en trafikkulykke ved Elverum i 1996.
Hun inngikk et par år senere en avtale med If om et oppgjør på kr 50.000 som «fullt og endelig». Etter hvert falt hun 50 % ut av arbeid og fremmet krav om etteroppgjør for å få full erstatning. If ville ikke dekke vår klients tap og vi måtte helt til Høyesterett for å få gjenopptatt saken. I Høyesteretts dom ble det oppstilt tre vilkår for å få gjenopptak av erstatningssak. Dommen har ført til at skadelidte som har fått sin situasjon forverret etter et erstatningsoppgjør nå har mulighet til å få gjenopptatt sin sak.
Dom om yrkesskadeerstatning. Vår klient var i arbeid ved en HVPU- institusjon i Nordland da hun ble angrepet og lugget kraftig av en bruker. Hun ble påført en varig skade i hode og nakke, og falt ut av arbeid. Vi vant saken i Rana tingrett, men KLP anket til lagmannsretten. Selv om en behandlingsfeil var årsak til at skadelidte fikk en betydelig forverring en stund etter skaden ble hun tilkjent full yrkesskadeerstatning i lagmannsretten i Tromsø.
Høyesteretts ankeutvalg: Anke fra KLP Skadeforsikring AS over lagmannsrettens dom ikke tillatt fremmet for Høyesterett, jf tvisteloven § 30-4, HR-2012-00422-U, (sak nr. 2012/100).
Full erstatning for nakkeskade selv om liten skadeevne
At det foreligger en skadeevne er et grunnvilkår for årsakssammenheng. I alt for mange saker avslår forsikringsselskapene erstatning som følge av påstått manglende skadeevne. Det pekes gjerne på at skadeevne mangler som følge av at skadene på bilene var beskjedne . I denne saken ble vår klient tilkjent full erstatning for en nakkeskade selv om det var svært små skader på bilene og generelt liten skadeevne i trafikkulykken.
Full erstatning for nakkeskade selv om liten skadeevne Borgarting lagmannsrett – dom. LB-2009-133190. Erstatning. Skadeevne.
I mange saker om nakkeskader i trafikken oppstår spørsmålet om kreftene har vært store nok til å forårsake nakkeskade . Forsikringsselskapene vil da gjerne innhente beregninger foretatt i et dataprogram som viser hvilken hastighetsendring og akselerasjon den påkjørte bilen har vært utsatt for. Problemet er at slike beregninger er verdiløse. Beregningene gjelder nemlig bare kun selve bilene og da får man ikke vite noe om hvilke krefter som nakke- og hoderegionen blir utsatt for . Forskning viser at det ikke nødvendigvis skal så store krefter til for at man skal bli skadet. Ugunstig sittestilling, vridd hode eller rotasjon i kollisjonen er faktorer som kan føre til at en tilsynelatende uskyldig kollisjon kan få store konsekvenser.
Følgelig kan hastighetsendringer helt ned i 4-4 km/t i verste fall føre til nakken blir utsatt for ikke ubetydelige krefter slik at skade kan oppstå.
Samtidig er slike databeregninger som regel basert på svært skjønnsmessige anslag som gir mye større usikkerhet enn det rapportene gir uttrykk for.
I en uttalelse til Personskadeforbundet i februar 2010 konkluderte det amerikanske konsulentfirmaet McHenry med at rapportene inneholdt for mange spekulative antagelse og ikke var i samsvar med gode vitenskapelige prinsipper. Nylig mottok Riksadvokaten en rapport fra en arbeidsgruppe som har undersøkt etterforskningen av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikken, og der rettes tilsvarende kritikk mot useriøs bruk av slike beregningsprogrammer.
Det er dessverre et stort problem at svært mange av de medisinske sakkyndige slike saker ukritisk legger til grunn de samme tvilsomme beregninger. Som følge av dette har mange skadelidte tapt saker mot forsikringsselskapene nettopp fordi det skapes et feilaktig inntrykk av at kollisjonens skadeevne er liten.
I en dom fra Borgarting lagmannsrett 12.01.16 holdt det på å gå galt. Den sakkyndige, dr. Jan Erik Ødegård, uttalte at det ikke er påregnelig med skader ved hastighetsendringer under 10-11 km/t. Heldigvis kom retten til at hastighetsendringen kunne ha vært så høy som 15 km/t, og skadelidte fikk erstatning, men dette illustrerer betydningen av at de sakkyndige kan nok om de biomekaniske kreftene i en slik ulykke.
Det at erstatningssaker kan bli avgjort på grunnlag av beregninger som ikke er vitenskapelig fundert er et stort rettssikkerhetsproblem og illustrerer betydningen av at de advokater som bistår skadelidte i denne typen saker har nok kunnskap om dette området.
Det er ikke alltid i skadelidtes interesse å gå til sak i personskadesaker . I denne saken godtok ikke selskapet den første spesialisterklæringen og det ble innhentet en ny erklæring . Det ble riktignok konkludert med en nakkeinvaliditet på 15 %, men spesialisten, som var både nevrolog og psykiater, mente at mesteparten av de plagene som medførte at skadelidte – en ung jente i 20-årene – ikke var relatert til ulykken og at hun derfor uansett ikke ville vært i stand til å jobbe mer enn i ca en tredjedel stilling.
Jenta har store smerteplager – som vi mener skyldes sensitisering i forlengelse av nakkeskaden – og hun hadde et sterkt ønske om å bli ferdig med saken. Med en negativ spesialisterklæring mot seg, ville saken medføre en ikke ubetydelig risiko for å tape. Vi klarte å forhandle frem et forlik som medførte en samlet utbetaling til jenta på noe over NOK 1.600.000.
Jenta vil nå ha råd til å oppsøke dyktige behandlere og forhåpentligvis få en bedring av sine plager som gjør det mulig å komme i delvis arbeid på sikt.
For 23 år siden begynte forbundets arbeid for å styrke barns rettsikkerhet, og den eneste grunnen til at det har tatt så lang tid er politikernes manglende forståelse for problemet.
Etter utallige brev, avisartikler, møter med statsråder, statssekretærer, stortingspolitikere, komiteer og utvalg gir forbundets arbeid endelig resultat. Tirsdag sendte justiskomiteen sin innstilling til Stortinget der de endelig foreslår bedre erstatningsregler for barn og unge.
Personskadeforbundet LTN mener at barn som ble skadet før fylte 16 år har blitt systematisk underkompensert i snart et kvart århundre, noe som utelukkende skyldes politikernes manglende forståelse og handlingsvilje. – Vi er spente på å se om staten nå tar ansvar for den urettferdigheten de har påført barna i denne perioden, sier en engasjert assisterende generalsekretær Per Oretorp
. Vi har både i brevs form og i høringer bedt om at dette må få tilbakevirkende kraft.
Dette er en seier for rettsikkerheten, men en seier med bismak når vi tenker på alle de barna som ikke fikk den erstatningen som våre folkevalgte alltid har ment de skulle ha, avslutter Oretorp.
Høyesterett avsa denne måneden en dom som påla forsikringsselskapet Codan erstatningsansvar etter bilansvarsloven etter at en person fikk bilens bakluke i hode.
Dommen er godt nytt for de skadelidte, og kan ses på som en forlengelse av allerede etablert praksis, og hva domstolene tidligere har sagt skal falle inn under skade som bil «gjør».
Fra et skadelidt-perspektiv kunne en imidlertid godt se at Høyesterett tok med seg denne godviljen også til å gjelde søksmålene om årsakssammenheng. Les hele saken her.
