Nær dobling i bruken av Fritt behandlingsvalg

Antallet pasienter som benyttet tjenester gjennom godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg økte fra 4 700 i 2017 til 8 500 i 2018. Det ble utbetalt 207 millioner kroner gjennom ordningen i fjor.

13.03.2019 13:00

​De fleste pasientene fikk dagkirurgi og utredninger for somatiske tilstander, men disse pasientene sto bare for 18 prosent av utbetalingene. Den største delen av utbetalingene gjelder pasienter som benytter døgntilbud innen rusbehandling og psykisk helsevern. 

Dette viser en rapport publisert av Helsedirektoratet

Fritt behandlingsvalg ble etablert i november 2015. Ordningen omfatter flere tiltak, som rett til å velge behandlingssted, samt en godkjenningsordning for private aktører uten avtale med de regionale helseforetakene (RHF-ene) til å utføre tjenester finansiert av det offentlige. Formålet med ordningen er økt effektivitet. Helsedirektoratet skal følge med på utvikling og omfang av ordningen. 

Geografiske variasjoner i bruk og tilbud

Det er store geografiske variasjoner i tilbud, og bruk av, helsetjenester via Fritt behandlingsvalg. Det er pasienter bosatt i Sør-Øst som i all hovedsak benytter tjenester innenfor somatikk og psykisk helsevern. For rusbehandlingen er det noe overvekt av pasienter bosatt i Vest og Nord, når antall pasienter sees i forhold til befolkningsgrunnlaget. Befolkningen bosatt i Midt-Norge benytter ordningen i svært liten grad. 

Andelen kostnader til bruk av private aktører øker ikke 

Pasientenes bruk av kapasitet hos private tilbydere skjer i hovedsak gjennom RHF-enes avtaler med de private. Kapasiteten hos de private som benyttes via Fritt Behandlingsvalg kommer som et tillegg til RHF-enes avtaler. Avtalene er det viktigste virkemidlet for bruk av kapasitet hos de private, og budsjettet til dette var 6,37 milliarder kroner i 2018. Budsjettet økte med 140 millioner kroner, tilsvarende to prosent, fra 2017 til 2018. Hvis kostnadene til Fritt behandlingsvalg inkluderes, så økte budsjettet for bruk av kapasitet hos private med drøyt tre prosent dette året. Budsjettet for de regionale helseforetakene samlet, det vil si de offentlige helseforetakene og de private aktørene samlet, økte med 4,7 prosent fra 2017 til 2018. Den samlede budsjettveksten er dermed sterkere enn veksten i kjøp fra private. Det vil si at andelen kostnader til kjøp av private går ned i 2018. Videre reduserer RHF-ene budsjettene til avtaler med private med 70 millioner kroner i 2019, mot en vekst på 140 millioner kroner i 2018. 

Dette innlegget ble publisert i Helse, Politikk. Bokmerk permalenken.