I mange saker om nakkeskader i trafikken oppstår spørsmålet om kreftene har vært store nok til å forårsake nakkeskade.
Forsikringsselskapene vil da gjerne innhente beregninger foretatt i et dataprogram som viser hvilken hastighetsendring og akselerasjon den påkjørte bilen har vært utsatt for. Problemet er at slike beregninger er verdiløse. Beregningene gjelder nemlig bare kun selve bilene og da får man ikke vite noe om hvilke krefter som nakke- og hoderegionen blir utsatt for
. Forskning viser at det ikke nødvendigvis skal så store krefter til for at man skal bli skadet. Ugunstig sittestilling, vridd hode eller rotasjon i kollisjonen er faktorer som kan føre til at en tilsynelatende uskyldig kollisjon kan få store konsekvenser.
Følgelig kan hastighetsendringer helt ned i 4-4 km/t i verste fall føre til nakken blir utsatt for ikke ubetydelige krefter slik at skade kan oppstå.
Samtidig er slike databeregninger som regel basert på svært skjønnsmessige anslag som gir mye større usikkerhet enn det rapportene gir uttrykk for.
I en uttalelse til Personskadeforbundet i februar 2010 konkluderte det amerikanske konsulentfirmaet McHenry med at rapportene inneholdt for mange spekulative antagelse og ikke var i samsvar med gode vitenskapelige prinsipper. Nylig mottok Riksadvokaten en rapport fra en arbeidsgruppe som har undersøkt etterforskningen av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikken, og der rettes tilsvarende kritikk mot useriøs bruk av slike beregningsprogrammer.
Det er dessverre et stort problem at svært mange av de medisinske sakkyndige slike saker ukritisk legger til grunn de samme tvilsomme beregninger. Som følge av dette har mange skadelidte tapt saker mot forsikringsselskapene nettopp fordi det skapes et feilaktig inntrykk av at kollisjonens skadeevne er liten.
I en dom fra Borgarting lagmannsrett 12.01.16 holdt det på å gå galt. Den sakkyndige, dr. Jan Erik Ødegård, uttalte at det ikke er påregnelig med skader ved hastighetsendringer under 10-11 km/t. Heldigvis kom retten til at hastighetsendringen kunne ha vært så høy som 15 km/t, og skadelidte fikk erstatning, men dette illustrerer betydningen av at de sakkyndige kan nok om de biomekaniske kreftene i en slik ulykke.
Det at erstatningssaker kan bli avgjort på grunnlag av beregninger som ikke er vitenskapelig fundert er et stort rettssikkerhetsproblem og illustrerer betydningen av at de advokater som bistår skadelidte i denne typen saker har nok kunnskap om dette området.
Adviokatforum – Publisert: 02. mai 2016