Ny metode for å måle bevegelsene i nakken ved nakkesleng.
Nakkeslengpasientene tilhører en gruppe som norsk helsevesen har store problemer med å finne ut av. Fagfolk er uenige og usikre på hva som egentlig feiler dem.
Kjell Lian har hatt vondt i nakken og hodet siden 1996. Da ble han påkjørt bakfra. -Det verste er at ingen ser på deg at du er syk, sier Kjell Lian. Selv er han nå halvt tilbake i jobb som portør ved St. Olavs Hospital i Trondheim etter 6 år.
Professor Gunnar Leivseth ved Institutt for kliniske nevrofag ved NTNU bruker de tradisjonelle røntgenbildene av halsvirvlene på en ny måte.
Målet er å gjerne synsinga til fordel for en objektiv diagnose av nakkeslengpasientene.
– Vi er ute etter å finne ut om en påkjørsel medfører en skade som lar seg påvise ved at pasienten f.eks. får en økt glidning mellom to virvler ved vanlige bevegelser av nakken, sier Leivseth.
Ny metode.
Ved den metoden som leivseth nå bruker, blir det gjort nøyaktige målinger av bevegelsene i nakken. Røntgenbildet blir avtegnet på en plastfolie. Tegningen blir så lagt på et digitaliseringsbord. Her oversettes informasjonen fra tegningen til informasjon som et spesiallaget dataprogram behandler videre.
-På denne måten får vi matematiske beregninger og ikke subjektive meninger, sier Gunnar Leivseth.
Unormale nakkebevegelser
Bøy- og strekkfunksjonen hos pasienten blir funnet i denne undersøkelsen, og funnet blir sammenlignet med det som er normal bøy og strekk.
Studien viser at mellom 10 og 15% av de som har nakkesleng har «unormale» bevegelser i nakken.
– Fra å karakterisere bevegelsen som unormale til å si at det er årsak til sykdommen, kan vi likevel ennå ikke gjøre, sier Leivseth, -vi må ha flere studier.
Dr. med. Gudbrand Fossen er spesialist i nevrologi og har drevet med skadevurderinger av nakkeslengpasienter i mange år. Han har tro på metoden og håper at man etterhvert finner objektive holdepunkter ut over det som pasientene selv forteller.
NRK 14. mars 2002.
