En fantastisk opplevelsestur til Telemark

Av NITO / 01/10/2019

. Et fantastisk sted med en atmosfære hvor roen bare senket seg over oss. Rommene var oppgraderte til dagens standard, men den gamle stilen var blitt godt tatt vare på. Spisesalen var en opplevelse i seg selv, med gamle utsmykninger, lamper og malerier. Og kelnere med hvite hansker som serverte mat av høy internasjonal klasse. For oss litt trauste østfoldinger var det som om vi var inni en drøm!

Etter middag fikk vi høre om hotellets historie, som for eks at det hadde innlagt strøm og vann allerede fra start av! Tyskerne okkuperte hotellet under krigen, og raserte mye av inventaret. Pastor Åge Samuelsen kjøpte det for å unngå at Berit Ås skulle lage et kvinneuniversitet der. Han gikk konkurs etter noen år, og Tokke kommune satte i gang et stort prosjekt for å få satt hotellet i stand. Thor Morten Halvorsen kjøpte det ikoniske hotellet i 2007.

Neste dag gikk de fleste opp Sherpatrappene, ca. 260m. oppover til stedet der Rui søstrene hadde bodd. Det var organisert slik at de som var dårlig til beins og rullestolbrukere hadde spesialtillatelse til å kjøre nesten helt fram. Vel oppe på Rui gården møtte naboen Lisette Haukelidsæter (89) opp som avtalt og fortalte om livet til de kortvokste (120cm) Ruisøstrene.

Stedet lå høyt og fritt og hadde fantastisk utsikt utover Bandak og fjellene rundt om. Vi ble nesten bergtatt av storslagen natur!

Deretter gikk turen til Eidsborg stavkirke og Vest-Telemark Museum, hvor vi også hadde lunsj. På begge steder ble vi guidet av Ingerid Hayes som delte velvillig av all sin kunnskap og innsikt. Inni stavkirken fortalte hun om hvordan vi kunne se de forskjellige bygge og restaurerings-epokene på dekorasjoner og konstruksjon. Dette var så fint tilpasset at man med første øyekast ikke ville legge merke til det. Kirken ble bygd fra 1250 til 1280, utvidet både på 1600 og 1800 tallet. Restaureringen pågikk i 2005 til 2008, og i år har de malt den inn med tjære. I katolsk tid ble den vigslet til st. Nicolaus og en kopi av bispehelgenen-statuen henger nå i kirken. Den originale statuen hang der lenge etter reformasjonen, og ble tilbedt som helgen helt fram til 1700 tallet. På krusifikset henger Jesus som en seierherre uten tornekrans og nagler i hendene og føtter. Krusifiksenes utforming, med krone, med / uten nagle eller tornekrans har variert igjennom forskjellige tidsepoker.

I området rundt stavkirken er det et friluftsmuseum med gamle garder og en aktivitetspark med modell av Telemarkskanalen.

Inni hovedbygget fortsatte guidingen med folkekunst, bunadsdrakter/tekstil, sølv, rosemaling og knivmaking. Statskraft hadde et eget visningssenter for Tokkeutbygginga. Det var også en egen avdeling for brynje-steinens 1300 års historie. Det ble skipet tonnevis av slipestein fra området gjennom Telemarkskanalen og ut i den store verden.

Etter at vi var ferdige ved Eidsborg, så kjørte vi opp til Borsævegen og til den fine hytta til et av medlemmene, Kai Ståle Staumsnes. Kai Ståle er født og oppvokst i området, og var den som hadde lagt opp turen for oss. På hytta fikk vi servert pølser og drikke og nøt den vakre utsikten før vi dro ned til hotellet og nøt en bedre middag på kvelden.

Neste dag stod hjemreisen for tur. Nå tok vi en bomvei, Kanalvegen (Lauvikvegen) bort til Bandaksli brygge . VG kalte veien for en eventyrvei i en reportasje for noen år siden. Brygga var en utskipningsplass for kobbermalm fra Åmdals Verk fra 1860 årene. Den ble fornyet i 1909. I dag kan du som kanoturist overnatte i et rom på brygga.

Kai Ståle hadde mye å fortelle på denne strekningen langs Bandak-vannet hvor en del av slekta kom fra. Vi så nye og gamle bygninger og nedlagte småbruk i området og vi hadde utsyn til mange vakre plasser. På den andre siden av vannet så vi Lårdalsstigen som er en spektakulær turveg langs fjellkanten av Telemarkskanalen. Der kunne vi også se fjellpigger som kneiser trassig opp mot himmelen. De liknet på noen trollfigurer, kalt Risen og Gygri. Kai Ståle kunne fortelle at Risen ble sint på kona si da hun ikke var hjemme og lagde grøt, det ble slagsmål og han kastet hodet hennes over vannet etter at Gygri hadde dratt manndommen av ham. Etter det så har de stått der forstenet, godt synlig fra Bandak og Lårdalstigen.

Deretter gikk turen over fjellet, langs Vråvannet med liten stopp i Vrådal. Ved sørenden av Nisser vannet ,ved Treungen, besøkte vi et privat museum, Z Museum. Her fikk vi en guidet rundtur av en av bidragsyterne til utstillingen, hr. Skredet. Her var mange gamle veteranbiler, både T-Ford og A-Ford, Norges største telefonutstilling, gammel moteforretning fra som ble nedlagt i 1997 etter 70 års drift, urmaker K. Skredets verksted, dukker med klær fra 1800 tallet, en av Norges største Walt Disney samling, tsar Nikolaj av Russland sin gullklokke og uendelig mye annet. Mange av gjenstandene, små og store brakte oss tilbake til våre litt yngre dager. Alle gikk rundt å smilte, humret og mintes, og ofte kunne vi høre: «husker du den der, slik hadde vi».

Etter omvisningen fikk vi servert lunsj på Z museums retrokafe. Hjemturen gikk via Porsgrunn og Horten – Moss fergen.

Dette ble en virkelig opplevelsestur som vi alle hadde stor glede av. Vi fikk oppleve vakker natur med fjell, daler og vann kledd i tidlig høstfarger. Dette har vært en kulturhistorisk reise, som også inneholdt fysiske utfordringer. Opplegget ble tilpasset kapasiteten til de forskjellige medlemmene, og alle bidro på sin måte for å gjøre turen så hyggelig som mulig for alle. På slike turer styrkes samholdet i foreningen, og virker som en ren mental oppbygging. Vi alle fikk en liten «fristund» fra våre smerter og plager. Tusen takk til «turoperatør «Kai Ståle og leder Jane!