NHF Øst, SAFO Øst, NHF og LFN Hovedstyre
Norge leverer ikke alltid likestilling og menneskerettigheter for funksjonshemmede
Har du noen gang tenkt at vi er heldige som bor i Norge, hvor likestilling og menneskerettighetene kan nytes fritt og uten forskjellsbehandling av alle. Da må du kanskje tenke om igjen om dette.
Demokratiet er ikke for alle
Vi tar demokratiet for gitt. Menings- og ytringsfriheten gjelder, og som borger har vi stemmerett i hemmelige valg og rett til å la oss velge. Begrensningene for funksjonshemmede gjør seg gjeldende når stemmelokalene ikke er universelt utformet, stemmesedlene ikke kan leses av alle og assistanse ikke er tilgjengelig. Begrensningene viser seg også gjennom manglende tilgang på informasjon fordi ikke all litteratur eller alle medier kan leses og forstås av alle. Blinde og hørselshemmede stenges ute når lyd eller tegnspråk mangler. Lettlest informasjonsmateriell og litteratur er nesten ikke eksisterende, og gjør det krevende for personer med utviklingshemming forstå.
Skolegangen – er nærskolen for alle?
Vi tar det som en selvfølge at vi får tilgang til nærskolen sammen med våre venner i nabolaget. Vi ønsker også å være en del av fellesskolen på ungdomsskolen og videregående og, dersom høyere utdanning frister, er det karakterene som skal bestemme om vi tilbys plass eller ikke. Dette er ikke situasjonen for mange funksjonshemmede. Utilgjengelige skoler og mangelfull tilgang på assistanse og god pedagogisk kompetanse bidrar til at alt for mange ekskluderes fra nærskolen og samkvem med nabobarna. I barneskolen plasseres 30% av funksjonshemmede elever i spesialklasser eller spesialskoler, det samme gjelder 50% av funksjonshemmede på ungdomsskolen og 70% i videregående skole. Blant funksjonshemmede har bare 17% høyere utdanning mot 41% i befolkningen for øvrig.
Et inkluderende arbeidsliv?
I eldre aldersgrupper ser vi samme ekskluderende tendenser i arbeidslivet. Mens andel sysselsatte generelt for alle er på 73,4% gjelder dette kun i underkant av 41% for funksjonshemmede. Og, det er ikke viljen det står på. Av funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet ønsker 105.000 personer arbeid. Utestengende holdninger blant arbeidsgivere, manglende tilrettelegging på arbeidsplassen og mangel på nødvendig assistanse er tre av flere viktige årsaker.
Å bo for seg selv, der man vil og med hvem man vil
Når man er voksen nok til å flytte for seg selv, er det ikke bare egenkapital og inntekt som begrenser. Nei, mangelen på universelt utformede boliger i Norge er merkbar. Knapt 30% av boligene er tilrettelagt for alle. I tillegg er ikke alle i kommunenorge spesielt positive til at funksjonshemmede skal kunne velge bolig, hvor de vil bo og med hvem. Dersom man har behov for assistanse, ønsker en rekke kommunedirektører og politikere at funksjonshemmede skal bo samlet i institusjonslignende boliger. «Helsetun» ble det kalt av en av våre stortingspolitikere. Så kan dere som leser dette tenke gjennom, hvordan hadde dere satt pris på å bli plassert i institusjon i stedet for å få velge egen bolig og eget bosted.
Funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) må inn i MENNESKERETTSLOVEN
Konvensjonen for funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) er vedtatt i FN og ratifisert i Norge. Det hjelper bare ikke. Mange kommuner tar ikke hensyn til funksjonshemmedes menneskerettigheter. Vi mener at menneskerettighetene til funksjonshemmede (CRPD) skal tas inn i MENNESKERETTSLOVEN. Skal det bli en realitet må et flertall av partier med dette i sitt partiprogram bli valgt inn på Stortinget. Det er SV, AP, MDG, Sentrum og Venstre som har dette i sitt program. Godt valg.