Helsedirektørens årstale 2017: Tidlig innsats mot ungt utenforskap

For mange barn og unge faller utenfor. For mange går glipp av tilstrekkelig utdanning og kommer seg ikke inn i arbeid og samfunnsdeltagelse.

Dette gir helseutfordringer for resten av livet, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i sin årlige helsetale.

Det store bildet er at mye går bra i Norge. På flere områder er vi i verdenstoppen. Vi har den laveste barnedødeligheten i Europa, og høy overlevelse av alvorlig sykdom som kreft, hjerne- og hjerteinfarkt. Vi har de siste 15 årene hatt den største nedgangen i tobakksrøyking i Europa og vi har et forholdsvis lavt alkoholkonsum blant unge.

Ungt utenforskap

Ungdom – som gruppe – har aldri hatt det bedre. Dagens unge er veltilpasset, aktive, har gjennomgående god fysisk og psykisk helse og kommer godt ut sammenliknet med denne aldersgruppen i andre europeiske land. 93-94 prosent av ungdommene trives på skolen.

– Når jeg likevel velger å løfte frem ungt utenforskap er det med bakgrunn i frafallstall, uføretall og tallene over selvrapporterte psykiske plager og lidelser. Disse tallene er simpelthen for høye, sier Guldvog.

  • Én av fem fullfører ikke videregående skole, og om lag én av ti faller helt utenfor både skole- og arbeidsliv. Dette har vært nesten uendret de siste 20 årene.
  • Det er en tendens at ungdommer er mer stresset og de sover altfor lite. Ungdom mellom 16 og 19 år sover i snitt to timer mindre enn anbefalt. – Dette er alarmerende, fordi søvn er ekstremt viktig både for den fysiske og psykiske helsen, sier helsedirektøren.
  • Ungdom melder om psykiske symptomer og lav selvfølelse.
  • Flere familier er blitt fattige. Sosial ulikhet disponerer for sykdom og utenforskap.

Tidlig innsats

Når vi skal planlegge for god helse må vi starte i barneårene.

Det gjøres en stor innsats i helsestasjonene, i barnehagene og i skolene med å hjelpe barn og familiene deres tidlig. Dette må fortsette og forsterkes, fordi tidlig innsats er nøkkelen.

– Det handler om å sette inn riktig innsats til riktig tid for å kunne avbryte og endre skadelige livsmønstre, sier Guldvog.

Han peker på utdanning som den viktigste mekanismen for å utjevne sosiale forskjeller. Utdannelse er gratis i Norge, og dersom fattige barn og unge mestrer og gjennomfører utdannelse, er sjansen større for at de lykkes i arbeidsmarkedet og kan bygg en trygg fremtid for seg selv og sine barn. Statistisk lever mennesker med høy utdannelse lenger, de har sunnere livsstil og bedre helse enn mennesker med lav eller ingen utdannelse.

– Sosial nød og fattigdom går ofte i arv. Mitt poeng er at dette mønsteret kan brytes dersom storsamfunnet legger til rette for det, fortsetter Guldvog.

Kostbart i kroner og lidelse

I NAVs nyeste statistikk er det 13 046 uføre mellom 20 og 29 år. Tallet er så godt som doblet de ti siste årene. Den raskest voksende gruppen uføre er unge under 30 år med psykiske vansker. Blant uføre under 39 år skyldes nesten 60 prosent psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser.

– Dette er svært bekymringsfullt, det representerer tapte muligheter og mye unødvendige lidelse for enkeltmennesker. Det er avgjørende for samfunnsutviklingen, bærekraften og produktiviteten at flere sektorer også har god helse som mål. Løsningen ligger ikke i reparasjon i helsesektoren, den ligger i å forebygge. Da vet vi at skole, arbeid og økonomi er avgjørende faktorer, sier helsedirektøren

Helsedirektoratet   23.02.2017 10:00

Dette innlegget ble publisert i Helse, Politikk. Bokmerk permalenken.